Den faktiske kanselleringskulturen
BALANSERER: Joakim Aadland er den nye daglig lederen i Balansekunstprosjektet, og tar for seg det han mener er den egentlige kanselleringa i dypet av kulturbransjestatistikkene. (Foto: @Janelool)
Kansellering er en av de største utfordringene for ytringsfriheten i kunst- og kulturbransjen. Ikke nødvendigvis kansellering av bestselgende forfattere, verdenskjente komikere eller statsråder som hevder seg kansellert på Dagsnytt 18. Det skriver Joakim Aadland i Balansekunst. Her skisserer han de viktigste utfordringene han vil ta tak i:
Av Joakim Aadland, daglig leder i Balansekunst. Kronikken ble først publisert i Ballade.no.
Det er ikke avbestilte bestselgende forfattere og komikerkjendiser – eller statsråder som ikke kommer på i Dagsnytt 18 – som er det egentlige problemet, men dem som blir kansellert før de har kommet til orde. Som konsekvens av diskriminerende strukturer og normer.
Kunst- og kulturbransjen har gjennom tidene vært viktig for å bevege samfunnet fremover. Et annet bilde av Christian Krohg enn det «alle» har snakket om den siste uka, finner vi i hans 1866-roman «Albertine» og i maleriet av kvinnene på politilegens venteværelse. Fra denne, via protestene da musikalen «Hår» ble møtt av protester mot Den Nationale Scene, har kulturlivet virket å stå friere fra samfunnets normer enn samfunnet for øvrig. Dessverre viser statistikken at friheten ikke gjelder alle, eller stikker dypt nok. På plakatene til de aller største musikkfestivalene i 2022 utgjorde kvinnelige artister kun 27 prosent av programmet, i alle filmer med kinodistribusjon fra 2013 til 2020 var den kun én hovedrolle hvor personen hadde en ikke-heterofil seksuell orientering, og kun fire filmer hvor en hovedrolle hadde nedsatt funksjonsevne. For å nevne noe. Statistikken finner du her.
Kunst- og kulturbransjen er overrepresentert når det gjelder seksuell trakassering, og er en bransje hvor utøvere er svært avhengig av bekjentskaper og nettverk i karriereveien. For mange kulturarbeidere blir det nærmest umulig å varsle om seksuell trakassering eller ukultur på arbeidsplassen i frykt for å miste fremtidige jobber. Ryktene går fort, og få vil ansette en person som skaper «problemer». I tillegg bidrar utbredelsen av midlertidige kontrakter og dårlige arbeidsvilkår til at mange velger å tie om krenkende og trakasserende atferd.