Første kvinnelige spellemann på 14 år

Astrid S på The Troubadour i Los Angeles, 2017. Foto: Justin Higuchi (CC 2.0)

– Det var virkelig på overtid, men i år har Spellemann endelig, og heldigvis, vist at juryen følger med i tiden, sier Guro Kleveland, styreleder i Balansekunst.

Siden opprettelsen i 1985 har det frem til i dag kun vært tre kvinnelige vinnere av den prestisjetunge prisen Årets Spellemann, og det er hele 14 år siden den sist gikk til en kvinne: Etter at Silje Nergaard fikk prisen i 2003 har ingen kvinner blitt funnet verdige – før i dag.

– Årets spellemann er kanskje den viktigste prisen i musikk-Norge. Da må den også reflektere det sterke musikklivet vårt for å vise seg relevant og aktuell. Anerkjennelsen av Astrid S som Årets spellemann er viktig både for musikklivet og for selve prisen, sier Kleveland.

I kveld fikk Astrid S overrakt vandretrofeet som følger med utmerkelsen Årets spellemann fra fjorårets vinnere Marcus og Martinus.

– Selv om alle tidligere prismottakere har vært verdige vinnere har det virket som om listen for å bli anerkjent på dette nivået har ligget høyere for kvinner enn for menn, sier Kleveland. 

2018 markerer også et annet minneverdig øyeblikk i Spellemann-sammenheng: Det er ti år siden Susanne Sundfør endret Spellemann-kategoriene gjennom takketalen der hun presiserte at hun var «først og fremst artist, ikke først og fremst kvinne».

Statistikken er fremdeles skjev, av de 33 utdelte prisene er det nå fire som har gått til kvinner. Det viser en gjennomgang av Spellemanns prisvinnerarkiv som Balansekunst har gjennomført. 

– Det er ingen tvil om at norsk musikkliv siden 80-tallet har bydd på flere enn fire kvinner som skulle ha fått denne prisen. Dette er en velfortjent pris til Astrid S, og vi er glade for at hun med denne anerkjennelsen vil fortsette å inspirere unge jenter og kvinner, sier Kleveland. 

Kontakt:
Guro Kleveland
Styreleder i Balansekunst
Tlf.: +47 995 90 130, e-post: gk@kulturtanken.no

 

 

Balansekunst er en forening av mer enn 50 musikk- og kulturorganisasjoner som arbeider for et likestilt og mangfoldig musikk- og kulturliv.

Forrige
Forrige

#metoo og kjønnsbalanse i kulturbransjene

Neste
Neste

#metoo-kronikk: Ikke nok med god vilje